Mot slutten av det 19. århundre ble hegemoniet til den trykte teksten oppbrutt av ankomsten av nye medieteknologier som tilbød innovative måter å kommunisere og lagre data på. Tidligere var skriving en symbolsk formidling; all informasjon måtte passere gjennom den skrevne signifikants nålsøye. Med fremveksten av fonografi, fotografering og kinografi kunne man imidlertid lagre fysiske virkeligheter i form av lydbølger og lys. Dette førte til at problemer knyttet til referansialitet måtte revurderes i lys av disse nye medieteknologiene. Videre endret bruken av skrivemaskinen oppfatningen av skriving; det som før var en unik uttrykk for en litterær individ, ble nå sett på som en sekvens av nake materielle signifikatorer. Boken utforsker både den teknologiske historien bak de fremvoksende mediene i slutten av det 19. århundre og den teoretiske diskusjonen omkring reaksjonene fra disse mediene, med innslag fra tekster av betydningsfulle forfattere som Rilke, Kafka og Heidegger, samt refleksjoner fra pionerer som Edison, Bell, Turing, og flere.
