Boken "I Am the Truth" representerer kulminasjonen av karrieren til en ledende fenomenologisk tenker. Som en del av den nå tydelige "tilbakevendingen til religion" i europeisk filosofi, utforsker Henry i denne teksten en dyptgående refleksjon over kristendommens forståelse av sannhet. I motsetning til mange andre tilnærminger, stiller ikke Henry spørsmålet om kristendommens sannhet eller usannhet, men fokuserer heller på hva kristendommen anser som sannhet og hvordan denne typen sannhet relaterer seg til menneskene den henvender seg til. Boken belyser hvordan kristendommens budskap ikke bare er teoretisk og indifferent, men i stedet tilbyr en essensiell sannhet som gjennom en mystisk affinitet er skreddersydd for individet, og som i sin egen rett har evnen til å sikre dem frelse. I sin argumentasjon utfordrer Henry den dominerende sannhetsforståelsen i moderne tenkning, som i sine mange implikasjoner former den verden vi lever i. Han påpeker hvordan Kristus avkler "verdens sannhet" og viser hvordan denne dype innsikten har stor betydning for vår forståelse av tilværelsen.
