I 'Lautréamont and Sade', som først ble publisert i 1949, skiller Maurice Blanchot med ettertrykk sitt kritiske prosjekt fra de fremtredende intellektuelle strømningene i sin tid, nemlig surrealismen og eksistensialismen. I dag er Lautréamont og Sade, to unike skikkelser i litteraturens og tankens historie, fortsatt like relevante for teoretikere av språk, fornuft og grusomhet som de var i etterkrigs-Paris. Essaysamlingen inkluderer kapitlet 'Sade's Reason', som delvis er en gjennomgang av Pierre Klossowskis verk 'Sade, My Neighbor', og ble først publisert i tidsskriftet Les Temps modernes. Blanchot presenterer Sades rasjonalitet som en korroderende form for irrasjonalitet, apatisk i møte med lidelsenes grusomhet, og som et svar på Sartres hegeliske politikk om engasjement. I 'The Experience of Lautréamont', Blanchots lengste og mest grundige essay, utforskes den mørke logikken i 'Maldoror' gjennom en sirkulær gravitasjon av temaer, maleriske bilder, og en repetitiv samt transformativ bruk av språk, som understreker den besettende metamorfosen av motiver. Blanchots analyse av Lautréamont fremstår som en dyptgående og kompleks utforskning av forfatterens virke.
