Boken 'Literary Authority' utforsker den kulturelle historien til en idé som i dag fremstår som så åpenbar at den knapt synes verdt å uttale: gjennom å skrive fantasifull litteratur kan en forfatter tilegne seg betydelig og varig økonomisk samt kulturell makt. Dette er en tilstand vi i dag tar for gitt, der autoritet er knyttet til litteraturen og til det å være dens forfatter. Imidlertid var ikke denne tilstanden noe som oppsto av seg selv, men snarere en bevisst oppfinnelse. Boken forteller historien om denne oppfinnelsen, med Alexander Pope og Samuel Johnson som de fremtredende figurene. Fortellingen begynner på 1680-tallet, i en tid hvor båndet mellom litterær og politisk autoritet i ferd med å forvitre. Samtidig som Jakobitt-diktere feiret (og sørget over) Stuart-dynastiet, utforsket Whig-forfattere de filosofiske og estetiske konsekvensene av at William av Orange kom til makten. Begge grupper skapte litterære verktøy som ble klare til å gi og validere autoritet. Claude Willan utfordrer den vedvarende innflytelsen fra den 'Scriblerian' modellen i denne perioden og viser hvordan denne innflytelsen har vært.
