Zygmunt Baumans bok er en fremragende utforskning av det 'tabu'-belagte temaet i moderne samfunn: død og det å dø, sett fra et sosiologisk perspektiv. Gjennomgående boken utvikler en ny teori om hvordan menneskers dødelighet blir møtt og håndtert i sosiale institusjoner og kultur. Hypotesen som undersøkes, er at menneskets nødvendighet av å leve med den konstante bevisstheten om døden er avgjørende for viktige aspekter av den sosiale organiseringen i alle kjente samfunn. Boken skiller mellom to ulike 'livsstrategier' i forhold til reaksjoner på dødelighet. Den første, 'den moderne strategien,' dekonstruerer dødeligheten ved å oversette det uløselige spørsmålet om død til mange spesifikke helseproblemer som i prinsippet kan løses. Den 'post-moderne strategien' innebærer derimot en dekonstruksjon av udødelighet: livet blir transformert til en konstant repetering av 'reversibel død', som representerer en substitusjon av 'midlertidig forsvinning' i stedet for den uomtvistelige avslutningen av livet. Dette er en dyp og provoserende bok.
