I en reflekterende tilnærming utforsker Natalie Carnes temaene om omvendelser, svik og guddommelige åpenbaringer ved å være mor. Tenk deg om Augustins bekjennelser ikke hadde blitt skrevet av en mann, men av en mor. Hvordan ville hennes historier om lengsel, fristelse og transformasjon vært annerledes? I sine memoarer beskriver Carnes sin opplevelse av å føde en datter og hvordan hun begynner en reise med omvendelse som skiller seg markant fra Augustins, selv om hans reise viser seg å være en overraskende følgesvenn til hennes egen. De utfordringene hun beskriver vil være gjenkjennelige for mange foreldre. Hun stiller spørsmål ved hva og hvor mye hun bør be datteren sin om å tåle i kampen mot rasisme, patriarki og urettferdighet. Hun kjemper med ønsket om å pålegge barnet sitt å blomstre, og reflekterer over hva dette ønsket avslører om menneskelig frihet. Carnes håndterer de motstridende kravene fra et religiøst delt hjem, det å være arbeidende mor, og en rekke sosiale forventninger, samtidig som hun følger håpene og bekymringene som slike forhandlinger avdekker. Morlighetens krav åpner kontinuerlig for nye perspektiver.
