Krigene i Afghanistan har vart i over et tiår, og NATO har fått en stadig mer sentral rolle i denne konflikten. I denne boken undersøker Sten Rynning NATO sin posisjon i kampanjen og den komplekse diplomatien som følger med å føre krig som en allianse. Rynning tar for seg krigens historie og dens skiftende dynamikk, og forklarer hvordan NATO først opplevde vanskeligheter, men deretter forbedret sine operasjoner og ble en avgjørende støttespiller for den amerikanske styrkingen i 2009. Men han avdekker også et alvorlig og vedvarende problem for NATO: en disconnect mellom de høye liberale håpene for det nye Afghanistan og mangelen på realisme i den militære kampanjen som ble ført for å realisere dette. Rynning konkluderer med at selv om NATO har kommet til et punkt hvor krigen i Afghanistan ikke lenger har potensial til å bryte alliansen, så holder den samtidig på å miste sin egen kamp for å definere seg som en vital og relevant aktør på den internasjonale scenen. For å gå videre, mener han at NATO-allierte må gjenfinne sitt felles mål som en vestlig allianse.
