"Occidental Eschatology" er basert på Jacob Taubes' doktorgradsavhandling og utgjør det eneste verket han publiserte i løpet av sin levetid. Boken hiver lys over de historiske sammensetningene og den åndelige arven i Vesten gjennom en grundig utforskning av apokalyptikk. Taubes undersøker opprinnelsen til apokalyptiske tanker fra hebraisk profeti, gjennom antikken og tidlig kristendom, og frem til den middelalderske oppvåkningen som ble ledet av Joachim av Fiore. Han avdekker deretter hvordan disse tankene har utviklet seg i sekulariserte former hos tenkere som Kant, Hegel, Marx og Kierkegaard. Forfatterens mål er å illustrere hvor dyptgående den revolusjonære og messianske teleologien har påvirket vestlig filosofi, historie og politikk. Med en kombinasjon av grundig akademisk arbeid og en uovertruffen rekke referanser, tilnærmer Taubes seg de to hovedfokusene; politisk teologi og historiefilosofi. Han argumenterer for at aksept av tanken om at tiden en dag vil ta slutt, har dyptgripende konsekvenser for politisk tenkning. I en selvfølgelig opplevelse av naturlig tid som en evig syklus av hendelser, er 'historie' det området der menneskelig erfaring utspiller seg.
