Første gang utgitt i 1935, representerer 'On Escape' Emmanuel Levinas' første forsøk på å bryte med den ontologiske besettelsen i den vestlige tradisjonen. I denne boken bekrefter Levinas ikke bare nødvendigheten av å unnslippe det å være, men gir også mening og retning til denne flukten. Han begynner med en analyse av behov, ikke som en mangel eller en ekstern begrensning til et selvforsynt vesen, men som et positivt forhold til vår eksistens. Gjennom en serie strålende fenomenologiske analyser av fenomener som glede, skam og kval, viser Levinas en grunnleggende utilstrekkelighet i den menneskelige tilstanden. I sin kritiske introduksjon og notater plasserer Jacques Rolland 'On Escape' i sin historiske og intellektuelle kontekst, samt i lys av Levinas' hele forfatterskap. Han forklarer Levinas' kompliserte forhold til Heidegger, og understreker hvordan Levinas’ analyse av 'å være festet', og behovet for flukt, er en meditasjon over kroppen.
