I dette viktige tidlige verket presenterer den fremstående europeiske filosofen Peter Sloterdijk en tverrkulturell og tverrfaglig refleksjon over menneskehetens tilbøyelighet til å avvise verden. Han utvikler de første frøene av sin antropoteknikk, og teoretiserer bevissthet som et medium, justert og omjustert gjennom teknologisk og sosial historie. Temaet for Sloterdijk er menneskets 'verdensfremmedhet' (Weltfremdheit), en tilstand som tidligere ble institutionaliserte i religioner, men som nå i økende grad håndteres gjennom psykoterapipraksiser. Verket, som ble skrevet i 1993, gir en nærmest klarsynt analyse av hvordan mennesker søker å unnslippe fra verden i en tverrkulturell og historisk kontekst, helt opp til manien og verdensflykten i vår cybernetiske nettverkskultur. Kapitlene utforsker kunstige habitater og former for rus, fra tidlige kristne ørkenmunker til farmako-teologi gjennom psykedeliske stoffer. I klassisk stil recalibrerer og gjenskaper Sloterdijk konsepter fra de gamle grekerne og utover.
