På 1570-tallet innledet en ny æra preget av utbredt piratvirksomhet i Middelhavet, som skulle vare inn i det 18. århundre. Det østlige Middelhavet, dominert av det osmanske imperiet, fremsto som et særlig fristende område for pirater. I dette travle maritime økosystemet ble de svake imperiale forsvarene og den tolerante politikken en grobunn for piratvirksomhet, mens den blomstrende handelen gjorde piraterike aktiviteter økonomisk lukrative. Innen år 1700 var grensene for det osmanske Middelhavet ikke lenger definert av osmansk territorial suverenitet eller maritim overlegenhet, men av rekkevidden til imperial lovgivning, sterkt påvirket av utfordringen fra piratene. "Piracy and Law in the Ottoman Mediterranean" er den første boken som utforsker piratvirksomhet i Middelhavet fra et osmansk perspektiv. Boken retter søkelyset mot administratorer, diplomater, jurister og ofre som måtte forholde seg til denne maritime volden. Piratene etterlot seg en bred письmåling: brev, petisjoner, rettsdokumenter, juridiske vurderinger, ambassadørrapporter, reiseskildringer og fangenskapsskildringer, samt mange andre pappersdokumenter.
