I denne dyptgående og tverrfaglige boken tar den politiske teoretikeren Mihaela Mihai opp flere sammenkoblede spørsmål: Hvordan husker samfunn historiene om systematisk vold? Hvem blir utelukket fra slike historiske skildringer? Og hva er de politiske kostnadene ved selektiv hukommelse i nåtiden? Mihai bygger på innsikter fra politisk teori, sosial epistemologi og feministisk samt kritisk raseteori for å argumentere for at hegemoniske fortellinger om kompleks vold ofte er preget av en dobbelt utslettelse: både av utbredt, heterogen medvirkning og av 'uerfarne' motstandsformer som ikke lett lar seg innlemme i unntaksforholdets heroiske modeller. I dialog med etikkere innen omsorg og kunstfilosofer foreslår hun deretter at denne narrative reduksjonismen kan motvirkes estetisk gjennom praksiser kjent som 'mnemonisk omsorg,' det vil si gjennom det hermeneutiske arbeidet kritiske kunstnere leverer – både tematisk og formelt – innen samfunns rom for mening. Boken tar empiriske blikk på både anerkjente og...
