I 'Premises' utforsker Werner Hamacher dype tekstene innenfor filosofisk og litterær modernitet, og bygger på Paul Celans tanker: 'Poesi pålegger ikke, den avslører seg selv.' Hamacher viser at løftet om en subjektposisjon ikke bare er uunngåelig, men også opererer som et strukturelt imperativ. Samtidig er dette løftet uoppnåelig, noe som nødvendigvis åpner for muligheter utover det som defineres som 'posisjon', og gir rom for omdefinisjoner og uventede transformasjoner av det som kan virke som rent teoretiske handlinger. Gjennom både filosofiske argumenter og kritisk lesing gir Hamacher en grundig redegjørelse for de store omveltningene innen teorier og etikk knyttet til posisjonelle og proposisjonelle handlinger. Denne omveltningen ble først belyst av Kants analyse av de minimale kravene for språklig og praktisk handling. Hamacher dykker ned i den doble karakteren av hver premiss — at den er lovet, men aldri oppnådd.
