Siden den finansielle krisen i 2008 har organisasjoner som forvalter pensjonsfond, statlige formuesfond, legater og stiftelser vært på jakt etter måter å redusere risikoen i investeringene sine og ta bedre finansielle beslutninger. Boken "Reframing Finance" tilbyr en vei fremover for disse aktørene. Forfatterne argumenterer for at institusjonelle investorer vil oppnå sine langsiktige mål bedre ved å investere i storskalaprosjekter som fremtidsrettet infrastruktur, grønn energi, innovasjon innen landbruk og eiendomsutvikling. Samtidig vil en omdirigering av langsiktige investeringer bidra til å lukke betydelige finansielle hull som myndighetene ikke kan håndtere alene. Med støtte fra sentrale bidrag innen økonomisk sosiologi, sosial nettverksteori og økonomi, skisserer boken et samarbeidsmodell for investering som allerede har blitt stadig mer vanlig. Store investorer bidrar mer direkte til private markedseiendeler, mens finansielle mellommenn arbeider for å fremme partnerskap for medinvesteringer, noe som bedre tilpasser insentivene.
