I ti briljante essays undersøker Jan Assmann forbindelsene mellom religion, kultur og hukommelse. Han bygger på Maurice Halbwachs' idé om at hukommelse, på lik linje med språk, er et sosialt fenomen så vel som et individuelt. Assmann fremhever at hukommelse også har en kulturell dimensjon. Gjennom overbevisende argumentasjon utforsker han hvordan fortidens liv manifesterer seg i ulike overflatespenninger, som koder, religiøse ritualer og festivaler, samt i kanoniske tekster. Samtidig tar han for seg den freudianistiske psykodrama som handler om undertrykkelse og gjenopplivning av fortiden. Mens dagens fokus på muntlig historie stort sett omhandler minner fra det siste århundret, tilbyr Assmann en dyptgående innsikt i kulturer som strekker seg over hele fem tusen år. Han retter blikket mot kulturell hukommelse, fra de gamle egypterne og babylonerne, til Osage-indianerne, samt nyere debatter om minnesmerker for Holocaust i Tyskland og hvordan hukommelse spiller en rolle i de nåværende konfliktene mellom israelere og palestinere i Midtøsten og mellom protestanter og katolikker.
