Hvorfor oppstod nasjonalstater i en tid hvor nasjonalistisk aktivisme ofte ble ansett som en elitisistisk virksomhet innenfor imperiets rammer? De vanlige innbyggerne, samt langt de fleste av de innfødte elite, hadde trolig religiøse, etniske eller statusbaserte identiteter i stedet for nasjonale identiteter. Hva var det da som gjorde at ønsker fra et typisk lite antall personer resulterte i bølger av nye stater? Tradisjonelt har svaret vært fokusert på handlingene til 'nasjonalister' mot svekkende imperier, i en tid preget av troen på at 'folk' burde ha kontroll over sin egen skjebne. Denne boken utfordrer konvensjonell visdom ved å vise at nasjonalismen ofte eksisterte mer i oppfatningene til eksterne observatører enn blant lokale aktivister og opprørere. Lynn M. Tesser tilfører nyanser til forskningen som antar at det meste, om ikke alt, av uroen før uavhengighet var nasjonalistisk og separasjonistisk. Boken belyser også hvorfor de ulike kravene om endring enten samlet seg rundt uavhengighet i noen tilfeller, mens i andre tilfeller ikke gjorde det.
