Hvorfor oppsto nasjonalstatene når nasjonalistisk aktivisme ofte var en elitistisk foreteelse i imperialismens tid? Vanlige innbyggere og de fleste lokale eliter hadde ofte religiøse, etniske eller statusbaserte identiteter snarere enn nasjonale identiteter. Hvordan kunne det da hende at ønskene til et typisk lite antall individer resulterte i en bølge av nye stater? Svaret har tradisjonelt vært fokusert på handlingene til 'nasjonalister' i kampen mot svekkede imperier, i en tid preget av troen på at 'folk' burde styre sin egen skjebne. Denne boken utfordrer det etablerte synet ved å vise at nasjonalismen ofte fantes mer i oppfatningene til eksterne observatører enn blant lokale aktivister og opprørere. Lynn M. Tesser tilfører nyanser til forskningen som antar at mesteparten, om ikke alt, av uro før uavhengighet var nasjonalistisk og separatistisk, og belyser hvorfor kravene om endring til slutt samlet seg om uavhengighet i noen tilfeller, men ikke i andre.
