I boken "Sensitive Witnesses" utforsker Kristin M. Girten en fascinerende ny fortelling om feminisme og kunnskapsproduksjon under opplysningstiden. Gjennom studiet av britiske kvinnelige filosofer, som utfordret konvensjonene i sin tid, viser Girten hvordan disse kvinnene hevdet sin autoritet ved å feire dyptfølte observasjoner, personlige erfaringer og eksperimenter. Boken lyfter frem det feministische materielle praksisen kjent som sensitiv vitneføring, og etablerer en alternativ historie om fremveksten av den vitenskapelige metoden i det attende århundre. Mens menn som Francis Bacon og andre naturfilosofer ofte nedtonet den kroppslige naturen i sine observasjoner, presenterte de seg selv som beskjeden og distansert fra omgivelsene, og derfor berettiget til dominans og utnyttelse av naturen. I kontrast til dette våget forfatterne som Girten fokuserer på, inkludert Lucy Hutchinson, Margaret Cavendish, Aphra Behn, Eliza Haywood og Charlotte Smith, å fremheve sin nære forbindelse til materien. Disse kvinnene omfavnet sin rolle som kvinner, og viste hvordan deres perspektiv og erfaringer var fundamentale for den vitenskapelige diskursen på den tiden.
