I 'Social Systems' tar Niklas Luhmann, en av Tysklands mest fremtredende og kontroversielle samfunnstenkere, opp kampen mot det begrensede perspektivet som preger moderne teori, og utfordrer dens avhengighet av skrevne narrativer og trykkultur. Luhmann presenterer en generell teori om systemer som radikalt redefinerer vår forståelse av betydning og kommunikasjon. Han påviser at det ikke lenger finnes en felles representasjon av samfunnet innen samfunnet, men avviser å omtale denne situasjonen som en legitimeringskrise eller en krise for representasjon. I stedet oppfordrer han oss til å utforske nye måter å håndtere den selektiviteten som preger enhver selvbeskrivelse i den funksjonelt differensierte moderne samfunnsstrukturen. For Luhmann markerer slutten på metanarrativer ikke slutten på teori, men snarere en utfordring til teori, en oppfordring til å åpne seg for teoretiske utviklinger i en rekke disipliner som over tid har hatt suksess med kybernetiske modeller som ikke lenger krever tradisjonelle narrativer.
