Hva beskriver egentlig en ekte demokratisk opplevelse av politisk handling i dagens samfunn? I dette provoserende verket bidrar Adriana Cavarero til den moderne debatten om forholdet mellom demokrati, lykke og motstand. Med utgangspunkt i Hannah Arendts forståelse av politikk som en deltakende erfaring, diskuterer hun også verk av forfattere som Émile Zola, Elias Canetti, Boris Pasternak og Roland Barthes. I tillegg involverer hun tankene til Judith Butler. Cavarero presenterer et nytt perspektiv på demokrati, som ikke er forankret i vold, men i den spontane opplevelsen av en mangfoldig gruppe mennesker som samles i det offentlige rom. Hun bygger videre på temaene fra sine tidligere arbeider og gir et tidsriktig bidrag til den nåværende tankegangen om hva demokrati er. Cavarero antyder at demokrati blomstrer gjennom en ikkevoldelig kreativitet som er forankret i en bred, deltakende og relasjonell makt som deles horisontalt i stedet for vertikalt. Fra digitalt demokrati til selfies og moderne protestbevegelser, fremhever Cavarero hvordan disse formene for deltakelse bidrar til en ny forståelse av de demokratiske prosessene i vår tid.
