Denne boken gir en grundig oversikt over Taoismens historie fra omtrent det tredje århundre f.Kr. til det fjortende århundre e.Kr. I mange år har det vært vanlig å dele Taoismen inn i 'filosofisk Taoisme' og 'religiøs Taoisme.' Forfatteren har lenge hevdet at denne oppdelingen er feilaktig og at 'religiøs' Taoisme rett og slett er praksisen av 'filosofisk' Taoisme. Hun betrakter Taoismen først og fremst som en religion, og verket sporer utviklingen av Taoismen frem til den nådde sitt modne stadium, som fortsatt er intakt i dag, om enn med moderne innovasjoner. Hovedmålet med denne historien om Taoismen er å kartlegge de viktigste linjene i dens doktrinale utvikling, og å vise koherensen i dens utvikling, de mange variablene som spilte inn over en lang periode med avbrutte epoker, samt konstant absorpsjon av eksterne bidrag og fremgangen som integrerer dem. Forfatteren viser hvordan visse gjentakende temaer behandles på forskjellige måter i ulike epoker og sekter.