I de to første volumene av "Technics and Time" dykket Bernard Stiegler grundig inn i forholdet mellom Heidegger og Husserl, med et spesielt fokus på teknik og teknologi. I det tredje volumet retter Stiegler oppmerksomheten mot det problematiske forholdet til teknikk som han avdekker i Kants "Kritikk av den rene fornuft", med særlig vekt på de to versjonene av den Transcendentale Deduksjon. Stiegler knytter dette problematiske til den 'kinematiske naturen' av tid, som eksisterer før selve kinoen, men når en apoteose i den gjennom eksternaliseringen av skjema, ved hjelp av tertiære retensjoner og deres mekanismer. Boken undersøker forholdet mellom disse temaene og 'kulturindustrien'—som definert av Adorno og Horkheimer—som har tatt over for de utdanningsinstitusjonene som er avgjørende for ekte kulturell deltakelse. Denne forskyvningen, ifølge Stiegler, har resultert i en malais som den nåværende globale kulturen lider av. Følgene kan bli potensielt katastrofale.
