Denne boken utforsker hvordan antropologi, som moderne fagfelt, har sine røtter i opplysningstiden på 1700-tallet, og hvordan dette påvirker vår forståelse av kultur og samfunn i dag. Mens renessansen banet vei for perspektiv i kunsten, var opplysningstiden opptatt av å artikulere og undersøke perspektivet når det gjaldt historiske og kulturelle forhold. Renessansen representerte en tid preget av store geografiske oppdagelser, særlig oppdagelsen av den nye verden. Opplysningstiden, derimot, ga oss en intellektuell gjenoppdagelse av denne verden, som i sin tur la grunnlaget for moderne antropologi. Boken samler flere bidrag som kaster lys over de mangfoldige antropologiske aspektene ved opplysningstiden, og fremhever at de intellektuelle diskusjonene fra denne epoken, som anerkjenner global mangfoldighet og tolker menneskelige samfunn, må forstås som en helhet for å bli virkelig meningsfulle.
