Boken "The Arts and the Definition of the Human" presenterer en ny teori hvor våre identiteter—våre tanker, oppfatninger, kreativitet og andre kvaliteter som gjør oss menneskelige—er påvirket av vår plass i historien, spesielt gjennom vår kultur og språk. Forfatteren Margolis avviser tanken om at noen begreper eller sannheter forblir faste og objektive gjennom tidens gang. I stedet fremhever han at denne forståelsen av mennesket, eller 'filosofisk antropologi', som kulturbestemt og i stadig endring, er avgjørende for å forstå kunst. Han argumenterer for at et maleri, en skulptur eller et dikt ikke kan ha én korrekt tolkning, da vår skapelse og oppfatning av kunst alltid vil bli formet av våre historiske og kulturelle kontekster. Gjennom referanser til filosofer som Parmenides, Platon, Kant, Hegel og Wittgenstein, samt kunsthistorikere som Damisch og Elkins, og kunstnere fra Van Eyck til Michelangelo, Wordsworth og Duchamp, skaper Margolis en filosofi om kunst som er vevd sammen med hans filosofiske antropologi.
