Frykten for cancel-kultur har grepet om seg globalt, og viser seg å være en gammel frykt med en ny ansiktsmaske. I dette skarpe verket analyserer Adrian Daub den globale spredningen av diskusjonen om cancel-kultur som en moralsk panikk. Han illustrerer hvordan, selv om objektet i denne debatten er uklart, har dialogen rundt cancel-kultur blitt en besettelse for et beleiret liberalisme. Mange konservative stemmer bidrar til å heve bekymringer rundt cancel-kultur for å fremme sine egne agendaer. Det som er enda mer bemerkelsesverdig, er at det er sentrum- og venstreorienterte medier som har omfavnet dette ropet om å definere hva cancel-kultur egentlig innebærer. Medier i Vest-Europa, Sør-Amerika, Russland og Australia har viet like mye – i noen tilfeller mer – oppmerksomhet til dette angivelig amerikanske fenomenet enn de fleste amerikanske medier. Fra franske korstog mot 'le wokisme', via britiske fortellinger om den 'sprø venstresiden', til en tysk besettelse av campus-anekdoter og en global revolte mot 'kjønnsstudier': mange land har deltatt i denne diskusjonen.
