Robinson Jeffers (1887-1962) er ikke bare den største poeten California (og faktisk hele den amerikanske vestkysten) har produsert, men også en fremtredende poet fra det tjuende århundre, som inntar en sentral plass i tradisjonen for amerikansk profetisk poesi. Jeffers skilte seg bevisst ut fra poesien til sin generasjon - både gjennom sin fysiske isolasjon i hjemmet sitt i Carmel, sin uvanlige poetiske form og sin stilling som en 'anti-modernist'. Hans verk utgjør en dyp og original kunstnerisk respons på problemene som preget modernistisk poesi, og som fortsatt forvirrer poetene i dag. Han utforsket hvordan man kan forene vitenskapelige og kunstneriske diskurser og perspektiver, hvordan man kan knytte dagens erfaringer til myter som oppfattes å ligge ved menneskets kulturs opprinnelse, og hvordan man kan forny den poetiske språket. I tillegg undersøkte han hvordan (eller om) kunsten kan hevde sin moralske, åndelige eller epistemologiske alvorlighet innenfor fremstillinger av moderne fenomener. For Jeffers, som for ingen annen betydningsfull moderne amerikansk poet, er dette et sentralt tema.
