«The Education of the Eye» utforsker opprinnelsen til visuell kultur i Storbritannia på 1700-tallet. Boken argumenterer for at i det øyeblikket visuelle kunstverk først ble vist frem og betraktet som estetiske objekter, oppsto det to konkurrerende beskrivelser av betrakteren eller seeren som fremmet to svært forskjellige forståelser av kultur. Den første var bygget på kunnskap, basert på det man allerede visste, mens den andre var forankret i selve øyet. Den første tilnærmingen var mest sannsynlig å føre til en visuell kultur som var sosialt og politisk elitær, mens det ble antatt at den andre ville resultere i kaos blant massene. Imidlertid fant man en tredje vei gjennom disse motstridende beskrivelsene av det visuelle, som bevarte utdannelsen av øyet samtidig som det ga øyet frihet til å trenge inn i kulturens rike. Denne tredje veien, kjent som det sentimentale blikket, blir utforsket i en rekke kontekster: galleriet, fornøyelsesparken, landskapsparken og herskapsboligen. «The Education of the Eye» gir leseren en grundig innsikt i hvordan visuell kultur har utviklet seg, og hvilke sosiale og kulturelle implikasjoner dette har ført med seg.
