I denne nye samlingen av utfordrende litterære studier leker Jacques Rancière med en grunnleggende definisjon av vestlig kultur: ordet ble kjøtt. Men dette konseptet er ikke lenger kun en teologisk sannhet; det representerer et tusenårs mål, en telos, som hvert tekstverk streber mot. Med både kløkt og dyp innsikt guider Rancière den kritiske leseren gjennom et labyrintisk landskap av ankomster mot øyeblikket – et øyeblikk som kanskje alltid er hengende i luften – når ordet finner sin kjøttlige form. Han fremstår som en modig og godhjertet følgesvenn på denne reisen, hvor han utforsker syv essays som drøfter en rekke kjente og mindre kjente verker. Hvert tekstverk er alltid en begynnelse, der ordet begir seg ut på sine ekspedisjoner gjennom de usannsynlige vendingene i narrativet og de bizarre fantastiske bilder. Fra Don Quijotes usendte brev som når oss gjennom generøse Balzac til den vakre Rimbaud og den demoniske Althusser, er ordet alltid på vei mot en inkarnasjon som ligger foran både forfatteren og leseren.
