I løpet av det 20. århundre begynte historikere å argumentere for nye tilnærminger til historiefaget. Denne 'nye historien'-bevegelsen etterlyste en helhetlig forståelse av historien som tar for seg alle aspekter av menneskelig aktivitet. I stedet for å fokusere kun på store prestasjoner fra statsmenn og generaler, vektla den nye historien perspektiver og opplevelser fra vanlige mennesker. Historikere innenfor denne bevegelsen utvidet sitt fokus fra offisielle dokumenter til et bredere spekter av bevis, og samarbeidet med forskere fra fagfelt som sosiologi, antropologi, økonomi, lingvistikk og psykologi. Den nye historien skiftet også fokus fra tradisjonelle narrativer til å undersøke de strukturelle forholdene som former samfunn. I motsetning til å påstå objektiv sannhet, anerkjente den nye historien fordommene knyttet til farge, tro, klasse eller kjønn. I denne nyopprettede og oppdaterte utgaven av 'The French Historical Revolution' gir den anerkjente kulturhistorikeren Peter Burke en kritisk innsikt i denne bevegelsen, som er mest kjent for det franske tidsskriftet Annales, fra dets grunnleggelse i 1929 og frem til i dag. Fra de første historikerne som Lucien Febvre til moderne perspektiver og metoder, utforsker Burke de avgjørende endringene som har preget historiefaget de siste tiårene.
