Boken 'The Image of Law' er den første til å undersøke juss gjennom tankene til den franske filosofen Gilles Deleuze fra det tjuende århundre. Lefebvre utfordrer den vanlige oppfatningen om at dommere bare skal anvende og ikke skape lov. Med en enkel og klar stil aktiverer han Deleuze sine sentrale temaer—kritikken av dogmatisk tenkning, teorien om tid, og begrepet om møtet—innenfor rammen av rettsavgjørelser for å hevde at dømmekraft har en iboende, ikke en tilfeldig eller vilkårlig, kreativitet. Boken åpner med en kritikk av den neokantiske tradisjonen i rettsteori, representert ved tenkere som Hart, Dworkin og Habermas, før den trekker på Bergsons teori om persepsjon og hukommelse, samt Spinozas etikk, for å ramme inn kreativitet som en nødvendig egenskap ved dømmekraft.
