Denne boken dokumenterer et bemerkelsesverdig møte innen kritisk og filosofisk tenkning, en samtale mellom to av de store pionerene i moderne tanke: Maurice Blanchot og Jacques Derrida. Deres bånd er ikke bare preget av vennskap, men også av en kompleks relasjon til deres egne fortider. Boken er mer enn en litterær tekst med kritisk kommentar; den utgjør en hendelse av sentral betydning for moderne filosofiske, litterære og politiske spørsmål. Verket inkluderer "The Instant of My Death", et kraftfullt prosastykke av Blanchot, samt et omfattende essay av Derrida som analyserer verket i lys av litteraturens og vitneutsagns spørsmål. Blanchots fortelling handler om et øyeblikk da en ung mann blir stilt foran en henrettelseskommando under andre verdenskrig, og plutselig finner seg selv fri fra denne nært forestående døden. Fortellingen, skrevet i tredje person, bærer et suggestivt autobiografisk preg, både gjennom tittelen, flere bemerkninger i teksten, og et brev Blanchot skrev om et lignende hendelse i sitt eget liv.
