The Oldest Guard utforsker hvordan minnet fra zionistiske bosettere i og rundt de private jødiske landbrukskoloniene (moshavot) som ble etablert på slutten av det 19. århundre i det osmanske Palestina, har blitt formidlet. Disse koloniene utviklet seg til å bli ryggraden i de lukrative sitrus- og vinindustrier under mandatperioden i Palestina og Israel, og de tok imot titusenvis av jødiske immigranter. De er kjent som den 'første bølgen' (First Aliyah) av zionistisk bosetning, men har blitt både anerkjent og oversett i den zionistiske historiografien, der de ofte blir sett på som steder preget av konservatisme, mangel på ideologi og motstand mot Arbeiderzionistisk politikk. I sin behandling av 'First Aliyah' som et symbol skapt og benyttet i ettertid, gir Halperin et rikt og detaljerte bilde av minnespraksiser mellom 1920-årene og 1960-årene. Boken knytter forbindelser mellom minnespraksiser i andre bosetter-samfunn, og viser hvordan private landbrukere og deres støttespillere i det zionistiske sentrum og på den høyre politiske fløyen feiret og formet 'First Aliyah'.
