I det 17. århundre var det osmanske imperiet preget av heftig polemikk knyttet til temaer som tilbedelse ved helgeners graver, medisinske prosedyrer, røyking av tobakk og andre dagligdagse praksiser. En ny type skriving—pamfletten—gjorde sitt inntog og ble et kostnadseffektivt, kortfattet og mobil tekstformat som tilbød leserne forenklede juridiske argumenter. Pamflettene representerte mer enn bare en ny måte å utveksle tekster på; de markerte et betydningsfullt skifte i måten osmanske innbyggere kommuniserte på. Denne boken gir en omfattende innsikt i den nye kommunikasjonsordenen som blomstret i den håndskrevne kultur i det 17. århundre. Gjennom pamflettens eksempel, undersøker Nir Shafir de politiske og kulturelle institusjonene som ble brukt for å navigere, regulere og fremme sirkulasjonen av informasjon i et samfunn der alle bøker ble skrevet for hånd. Han skisserer en økologi av bøker og ser nærmere på hvordan bøker ble produsert, tekstbevegelsen regulert, utdanning administrert, lesing gjennomført, og offentlige debatter kultivert.
