Neoliberalismen har fått et dårlig rykte og brukes ofte som et negativt ladet begrep i politisk debatt, hvor den stempler politiske motstandere som markedsfundamentalister. I akademiske kretser er det først og fremst kritikerne som tar opp i seg begrepet, mens de som kan bli ansett som ekte neoliberale benekter dets eksistens. Likevel er termen uunngåelig for å forstå de ulike formene for kapitalisme over tid og sted. I "The Political Theory of Neoliberalism" blir det argumentert for at neoliberalismen ofte er misforstått når den reduseres til kun å være en doktrine om markeder og økonomi. Denne boken avdekker at neoliberalismen har en politisk dimensjon som vi kan rekonstruere og kritisere. Forfatterne anerkjenner variasjonene både innenfor og mellom teoriene og praksisene knyttet til neoliberalismen. Boken skiller mellom disse to aspektene og teoretiserer deres sammenheng. Gjennom en grundig analyse av statens, demokratiets, vitenskapens og politikkens rolle, som undersøkes i arbeidet til seks fremtredende tenkere—Eucken, Röpke, Rüstow, Hayek, Friedman og Buchanan—tilbyr verket en omfattende fremstilling av de forskjellige formene for neoliberal tenkning.
