Denne boken tar for seg en grundig vurdering av historien om italiensk kommunisme i et internasjonalt perspektiv. Silvio Pons analyserer opp- og nedturen til det italienske kommunistpartiet som en kasusstudie i den globale kommunismens historie. Han utforsker et bredt spekter av relasjonelle og tidsmessige kontekster, inkludert praksisen med internasjonalisme, opplæring av militante og ledere, samt nettverk som ble etablert ikke bare i Europa, men også i den koloniale og postkoloniale verden. Pons legger vekt på forsøkene fra det italienske kommunistpartiet på å utvikle et intellektuelt forsvarlig partiprogram som kombinerte de internasjonale kravene fra Moskva med italienernes egne forsøk på å utforme sine utenriks- og innenrikspolitiske strategier i henhold til deres spesifikke politiske forhold. Gjennom å følge tre sentrale ledere av det italienske kommunistpartiet – Antonio Gramsci, Palmiro Togliatti og Enrico Berlinguer – fra Første verdenskrig frem til Sovjetunionens fall, vurderer Silvio Pons det bredere forholdet mellom kommunisme og den kalde krigen.
