I "The Rules of Art" presenterer Pierre Bourdieu et grundig og engasjerende studie av Flaubert og den moderne litterære sfæren. Dette verket kan betraktes som den definitive analysen av kunstens sociologi, skrevet av en av verdens fremste samfunnsteoretikere. Bourdieu drar paralleller mellom litteratur og kunst fra midten av 1800-tallet til i dag, og utvikler en unik teori om kunsten som et autonomt verdifelt. Han argumenterer sterkt mot dem som nekter å anerkjenne sammenhengen mellom kunstverk og de sosiale strukturer som former både produksjon og mottakelse av disse verkene. Ifølge Bourdieu er kunstens nyvunne autonomi en av disse strukturene, noe som skaper en kompleksitet men ikke eliminerer interaksjonen. Det litterære universet slik vi kjenner det i dag, fikk sin form på 1800-tallet, en tid der kunstneriske uttrykk ble distansert fra statlig godkjente akademiske rammer. Ingen kunne lenger diktere hva som skulle skrives eller fastsette kanonene for god smak. Annerkjennelse og konsekrasjon skapes nå innenfor disse rammene, noe som bidrar til å forme det kunstneriske landskapet vi opplever.
