I sitt historiske dissent i 1919 introduserte rettsjustitiarius Oliver Wendell Holmes konseptet 'markedet for ideer', som har blitt en fundamentalt viktig del av den amerikanske konstitusjonelle oppfatningen av ytringsfrihet. Siden den gang har dette konseptuelle rommet vært brukt for å forme forståelsen av hvordan friheten til å uttrykke seg skal beskyttes. Til tross for sin viktighet har markedet for ideer vært vanskelig å definere, noe som har ført til debatt blant jurister og akademikere i mer enn et århundre. I sin bok 'The Structure of Ideas' tar Jared Schroeder opp utfordringen med å kartlegge de forskjellige tolkningene av dette markedet, fra de tidlige grunnpilarene i opplysningstidens tro på universelle sannheter og rasjonelle aktører, til dagens mer omfattende rammer for beskyttelse av ytringer innenfor kommersielle, selskapsmessige og digitale sfærer. Schroeder argumenterer for at i dagens informasjonssituasjon, preget av den raske fremveksten av kunstig intelligens, mislykkes markedet i å skape et rom der sannheter får seire, mens falskheter tilbys avvist. Kunstig intelligens og nettverksbaserte teknologier har fullstendig overveldet tradisjonelle oppfatninger av hvordan kommunikasjon kan fungere.
