Giorgio Agambens 'Homo Sacer' regnes som et av de mest betydningsfulle verkene innen moderne politisk filosofi. Denne boken markerer starten på en ambisiøs og sammenvevd serie av undersøkelser som dykker dypt inn i grunnlagene for vestlig politikk og tankegang. 'The Use of Bodies' er det niende og avsluttende volumet i dette to tiår lange prosjektet, og den bryter nytt terreng mens den klargjør betydningen og implikasjonene av hele arbeidet. Boken er delt inn i tre hovedseksjoner: Den første seksjonen tar utgangspunkt i Aristoteles' diskusjon om slaveri for å radikalt omforme begrepene om selv og identitet. Den andre seksjonen oppfordrer til en fullstendig omarbeiding av vestlig ontologi, mens den tredje utforsker det gåtefulle begrepet 'livsform', som på mange måter er den drivende kraften bak hele 'Homo Sacer'-prosjektet. Mellom disse hovedseksjonene finner man kortere refleksjoner over enkelte tenkere som Debord, Foucault og Heidegger, mens epilogen tar sikte på å utvikle et nytt perspektiv. 'The Use of Bodies' er således ikke bare en konklusjon, men også en invitasjon til videre refleksjon over vår forståelse av livet, selv og samfunn.