«Traces» er skrevet mellom 1910 og 1929 og regnes som Ernst Blochs mest betydningsfulle verk, ved siden av «The Principle of Hope» og «The Spirit of Utopia». I denne boken samles aforismer, essays, historier og anekdoter som utforsker Blochs interesse for å vise hvordan oppmerksomhet på 'sporer'—både menneskelagde og naturens egne spor—kan fungere som en måte å filosofere på. Gjennom en elegant tilnærming viser Bloch hvordan litteraturen kan bli et privilegert medium for filosofi. Hans sentrale filosofiske oppfinnelse er å begynne med det som fanger en observatørs oppmerksomhet—det som fremstår som merkelig og forunderlig. Han følger deretter disse sporene mot en bevissthet om individets forhold til seg selv og sin egen historie, tenkt som en refleksjon over det ukjente og det 'ennå ikke', som dermed får en utopisk essens. «Traces» er et mesterverk innen moderne filosofi, og den utgjør en ydmyk, men vakker bekreftelse på Blochs utopiske hermeneutikk, som henter sitt utgangspunkt og sitt resultat fra de enkleste, mest kjente, men samtidig mest slående historiene.
