Traces, skrevet mellom 1910 og 1929, regnes som Ernst Blochs mest betydningsfulle verk etter The Principle of Hope og The Spirit of Utopia. Denne boken samler en rikholdig rekke aperitiffer, essays, historier og anekdoter, og utforsker Blochs fascinasjon for hvordan oppmerksomhet mot 'spor' – enten det er spor etter mennesker eller naturlige merker – kan fungere som en metode for filosofisk refleksjon. Gjennom en elegant demonstrasjon viser Bloch hvordan det litterære kan bli et privilegert medium for filosofi. Hans hovedfilosofiske oppfinnelse er å starte med det som setter en observatør i undring – det som fremstår som merkelig og forbløffende. Han følger disse sporene inn i en bevissthet om individets forhold til seg selv og til historien, som han oppfatter som en tenkning inn i det ukjente, det 'ennå ikke', og dermed som i sin essens utopisk. Traces er et mesterverk innen 1900-tallets filosofi, en beskjeden og vakker bekreftelse på Blochs utopiske hermeneutikk, hvor de enkleste, mest velkjente, og samtidig mest slående historier utgjør både kilde og resultat.
