I dagens komplekse og raskt skiftende slagfelt, der stridende parter kontinuerlig tilpasser seg for å utnytte hverandres svakheter, er det en tydelig nødvendighet for militære ledere å delegere et høyt nivå av beslutningstaking og handling til ledere på bakken. En effektiv modell for dette, kjent som oppdragsledelse, har vært i bruk i flere år og benyttes av militærene i USA, Israel og Storbritannia, men med varierende suksess. Denne boken gir en grundig gjennomgang av erfaringene til de væpnede styrkene i disse landene når det gjelder implementeringen av oppdragsledelse, og avdekker de viktigste faktorene som har bestemt suksessen eller feilen i denne prosessen. Blant disse faktorene finner vi Revolusjonen innen militære anliggender (RMA), spredningen av lavintensitetskonflikter, samt forskjeller i hvordan militære kulturer tolker, uttrykker og utøver kommandofunksjonen. Boken har betydelige implikasjoner for utviklingen av militær doktrine og trening.
