I dagens komplekse og fragmenterte krigføring, der kampaktører kontinuerlig tilpasser seg for å utnytte hverandres svakheter, er det en åpenbar nødvendighet for militære ledere å delegere stor grad av autonomi over beslutningstaking og handling til ledere på bakken. En effektiv modell for dette, kjent som oppdragsstyring, har vært i bruk en tid, og har blitt anvendt av hærstyrker i USA, Israel og Storbritannia – men med varierende suksess. Boken dykker dypt ned i erfaringene fra de væpnede styrkene i disse landene når det gjelder implementering av oppdragsstyring, og avdekker de avgjørende faktorene som har påvirket suksessen eller feilen i gjennomføringen. Blant disse faktorene finner vi Revolusjonen i militære anliggender (RMA), spredningen av lavintensitetskonflikter og operasjoner utenom krig, samt forskjeller i hvordan militære kulturer tolker, artikulerer og utøver kommando. Boken har betydelige implikasjoner for både utviklingen av militær doktrine og treningen av personell.
