Fallet av Berlinmuren, som symboliserte den bipolære ordenen som oppsto etter andre verdenskrig, ga inntrykk av å markere starten på en tid med stadig færre grenser. Liberaliseringen og integreringen av markedene, opprettelsen av store frihandelsområder og fødselen av en ny politisk og monetær union i Europa syntes alle å peke i retning av en verden uten grense. Bare tretti år senere ser vi imidlertid at tendensen er diametralt motsatt. Diskusjoner om en mur mot Mexico er bare ett eksempel blant mange på hvordan grenser og skillelinjer igjen blir vurdert, utvidet i antall, og gjeninnført der de nesten hadde blitt avskaffet. Er dette et forsøk på å opprettholde nasjonal suverenitet eller en seiersgang for historien over plassen den står i? Manlio Graziano advarer i sin grundige analyse av de farlige bruddlinjene som har åpnet seg i samtiden, om at grensens tilbakekomst ikke nødvendigvis vil løse de underliggende problemene. Hans geopolitiske historiske perspektiv og analyse av dette fenomenet gir oss innsikt i de komplekse dynamikkene som former dagens verdensbilde.
