Boken 'Writing Our Extinction' av Patrick Whitmarsh tar for seg viktige utviklinger innen vitenskap og teknologi fra midten av det 20. århundre, som har formet vår forståelse av planeten og bidratt til en moderne økologisk bevissthet. Samtidig har disse fremskrittene akselerert kriser i det globale miljøet, blant annet klimaendringer, forurensning og avfall. Whitmarsh analyserer litterære verker fra etterkrigstiden som beskriver jorden både fra oven (aerial) og under (subterranean), og avdekker hvordan litteraturen har engasjert seg i denne historien om vertikal vitenskap. Han knytter dette til den økende miljømessige usikkerheten, som til slutt kan føre til menneskehetens utryddelse. I sin analyse ser Whitmarsh nærmere på verk av forfattere som Don DeLillo, Karen Tei Yamashita, Reza Negarestani og Colson Whitehead, og setter disse i sammenheng med etterkrigstidens vitenskapelige programmer, inkludert romkappløpet, atmosfæriske og underjordiske atomprøvinger, samt geologiske ekspedisjoner som prosjekt Mohole, som forsøkte å bore til jordens mantel.
