Boken 'A Philosophy of Music Education' anses som en klassiker innen musikkutdanning, og utforsker sammenhengen mellom estetikk og praktisk undervisning og fremføring av musikk. Bennett Reimer fremholder at naturen og verdien av musikkutdanning primært bestemmes av musikkens egenart og betydning. Første gang utgitt i 1970, med en tredje utgave publisert i 2003, knytter denne teksten sammen funn innen estetikk med deres implikasjoner for musikkutdanning, og legger vekt på praktiske anvendelser som både studenter og fremtidige lærere kan ta i bruk i sin undervisning. I en stadig mer mangfoldig verden, hvor musikk ikke lenger sees som en enkelt praksis, men som et mangfold av relaterte praksiser, adresserer Reimer de unike egenskapene som gjør musikk til en gjenkjennbar og distinkt kunstform. Han argumenterer for at disse egenskapene kan identifiseres til en rimelig og nyttig grad, selv om de aldri vil kunne defineres endelig.
