Boken "Adorno, Heidegger, and the Politics of Truth" gir en kritisk og kreativ gjenoppbygging av Theodor Adornos forståelse av sannhet, og viser hvordan denne tanken er relevant for samtidsfilosofi, kunst og politikk. Adornos oppfatning av sannhet er en unnvikende og kompleks idé som utgjør kjernen i hans tenkning, men han spesifiserer aldri hva dette innebærer. Gjennom nære lesninger av verker som "Negative Dialectics" og "Aesthetic Theory", samt relaterte forelesninger, undersøker Lambert Zuidervaart Adornos idé om sannhet og setter den i kontrast med oppfatningene til Martin Heidegger og Michel Foucault. Zuidervaart argumenterer for at Adorno anskuer sannhet som en dynamisk konstellasjon der ulike dialektiske motsetninger møtes. Den mest avgjørende motsetningen, ifølge Zuidervaart, er mellom samfunnet slik det har utviklet seg og den historiske muligheten for en fullstendig transformert verden. Gjennom en kritisk rekonstruksjon kan Adornos forståelse av sannhet gi inspirasjon til håpefulle kritikker av det som ofte beskrives som et post-sannhets samfunn.
