Boken utforsker tankene til Abu al-Ala' al-Maarri (973–1057 e.Kr.) i lys av de viktigste trendene i arabisk-islamisk politisk og intellektuell historie på hans tid. Som en frimodig poet, grammatiker, samfunnskritiker og satiriker, står al-Maarri frem som en av de mest feirede og fascinerende personlighetene i arabisk-islamisk sivilisasjon. De kontroversene som omgir hans skepsis, kynisme og antiklerikalisme har aldri blitt fullt ut løst, men hans mer provokative skrifter er allment tilgjengelige i den arabiske verden, ofte referert til i standardhistorier om arabisk litteratur og gjenstand for faglig forskning. Al-Maarri er allment anerkjent som en storhet blant litteraturens koryfeer i islam, og han har fått velfortjent berømmelse for den rollen han spilte i utviklingen av arabisk versekunst som et alvorlig redskap for religiøst-politisk tankegang og samfunnskritikk. Den sentrale posisjonen han har som innovatør knyttes til en rekke dype spørsmål om samfunn og tro.
