I sin grundige og nyskapende oversettelse fra sanskrit av dette femten hundre år gamle verket, gir Coburn en ny forståelse av Devi-Mahatmya, et av de mest kjente tekstene om gudinner i moderne India. Gjennom sitt feltarbeid og litterære bevis belyser han den fascinerende prosessen som har ført til tekstens utallige kommentarverk, og hvordan den har blitt dypt integrert i ritualene knyttet til gudinnetilbedelse, særlig innenfor tantrisk praksis. Coburn stiller flere sentrale spørsmål: Kan dette verket betraktes som 'hellig skrift'? Hvordan fungerer teksten som en formidler av gudinnens nærvær? Hva betyr det for vår forståelse av den nåværende vektleggingen av muntlig opplesning av teksten, i motsetning til studiet av dens skrevne form? Leseren forlater Coburns verk med en dypere forståelse av den historiske helheten i denne vitale religiøse utviklingen, som er sentrert rundt en 'tekst'. Samspillet mellom teksten og senere filosofiske og religiøse retninger, slik som Advaita Vedanta og Tantra, er særlig opplysende. I denne sammenhengen reises flere relevante spørsmål.
