Boken "Feminism, Foucault, and Embodied Subjectivity" belyser hvordan Michel Foucaults arbeid tilbyr en forståelse av subjektivitet som er høyaktuelt for feministisk teori og politikk. Forfatterne tar opp sentrale spørsmål i debatten rundt Foucaults nytteverdi innen politikken, herunder hans avvisning av universelle normer, hans syn på makt og makt-kunnskap, samt hans tilsynelatende motstridende holdning til subjektivitet og aversjon mot å bruke identitet som en politisk kategori. Gjennom grundig analyse argumenterer McLaren for at Foucaults forståelse av legemliggjort subjektivitet fungerer som et solid grunnlag for feminismen. Boken trekker også paralleller mellom Foucaults begrep om kroppslige praksiser og moderne feministiske praksiser som bevisstgjøring og selvbiografi. Forfatterne konkluderer med at forbindelsen mellom selvforvandling og samfunnsendring, slik Foucault teoretiserer det, er avgjørende for dagens feministiske teori og politikk.
