Boken "Growing Strong, Growing Apart" utforsker demokratiets rolle i NATOs beslutningsprosesser knyttet til utvidelse gjennom organisasjonens historie og ser fremover mot fremtiden. Siden etableringen har NATO tatt imot en rekke nye medlemsland i ulike omgangsformer av utvidelsen, selv om flere av disse landene ikke oppfyller de demokratiske forventningene som er fastsatt i et omfattende rammeverk av tekster, taler og uttalelser. Rubinson argumenterer for at denne politikken er et resultat av gradvis svekkelse av det demokratiske diskurset innenfor organisasjonen, noe som har normalisert avvik fra tidligere optimistiske forventninger som ble stadig mer usikre etter den kalde krigen. Gjennom grundig arkivforskning og intervjuer med NATO-tjenestemenn og representanter fra medlemslandene analyserer Rubinson NATOs atferd knyttet til dette temaet. Han dykker ned i detaljerte kasusstudier som hver omhandler en annen tidsperiode, og legger vekt på betydningen av kognitive prosesser i denne sammenhengen.
